Morgendagens hjemmeomsorg

Flere brukere av omsorgstjenester, og færre folk til å levere disse, har skapt behov for å se tjenester, arbeidsmåter og teknologi i sammenheng, og se på hvordan ressurser kan brukes best der de trengs mest.

NOU 2011:11 - «Innovasjon i omsorg» og den påfølgende Meld.St.29 (2012-2013) - «Morgendagens omsorg» har ført til omfattende prosesser og endringer i tjenestene i kommunal sektor for å imøtegå framtidens velferdsutfordringer. 

Flere brukere i kombinasjon med færre hender gjør at man i større grad må se tjenester, arbeidsmåter, metoder og teknologi i sammenheng, og se på hvordan ressurser kan brukes best der de trengs mest. 

Hvordan kan man legge til rette for at flest mulig klarer seg selv hjemme, får leve livene sine trygt, godt og mest mulig selvstendig , og dermed kunne redusere eller utsette behov for mer omfattende tjenester fra kommune?

Det begynte der, og ble et spennende samarbeid mellom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Rogaland, Stavanger kommune, Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) og Inventas. Med støtte fra Norsk design- og arkitektursenter (DogA) og deres Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) kunne aktørene sette i gang prosjektet «Morgendagens hjemmeomsorg» for å dykke dypere ned i problemstillingen.

Prosjektet

Målet med «Morgendagens hjemmeomsorg» var å se hva som skal til for at eldre skal kunne få bo lenger hjemme, hva som kan øke sjansen for gode velferdsteknologiske løsninger og hva som kan gi en smartere måte for kommunen å levere helse- og omsorgstjenester på. 

Prosjektet gikk ut på å kartlegge hvilke behov de eldre har knyttet til å kunne bo lengst mulig hjemme, tjenesteleverandørenes behov knyttet til smarte tjenesteleveranser, samt implementering og drift av velferdsteknologiske løsninger.

Prosjektet synliggjør behov som kan lede til nye arbeidsmetoder eller omorganisering av en tjeneste. Effekten er å kunne dekke brukernes reelle behov og samtidig oppnå en smartere og mer effektiv tjenesteleveranse av god kvalitet.

Gjennomføring / metode

Målgruppen som kvalitativt ble kartlagt var eldre hjemmeboende tjenestemottakere, deres pårørende samt ansatte i hjemmesykepleien. Inventas startet med blanke ark og studerte alle kontaktpunkt mellom tjenestemottakerne og hjemmesykepleierne.

Vi startet derfor hjemme hos brukeren med deres pårørende, og dette ble utgangspunktet for innovasjonsprosessen. Vi intervjuet brukere og pårørende og skygget ansatte, og det ble gjennomført flere workshops med ulike aktører.

For å synliggjøre funnene i prosjektet, består leveransen av to moduler som som gir aktørene innsikt og inspirasjon til gode løsninger:

Innsatsmodulen beskriver møtet mellom sluttbrukernes behov og det eksisterende tjenestetilbudet. For Stavanger kommune som tjenesteleverandør peker modulen på mangler og overlapp i tjenestetilbudet, samt infrastrukturen «back stage». Slik dannes et utgangspunkt for videreutvikling av hjemmetjenestene.

For Norwegian Smart Care Cluster, Arenaklyngen for velferdsteknologi, har modulen også to formål: å fungere som inspirasjonsverktøy for nye ideer og prosjekter, samt verktøy for utvelgelse og verifisering av prosjekter.

Idémodulen består idéer generert i løpet av prosjektet, og er ment å være som en inspirasjon og idébank for nettopp Arenaklyngen. For Stavanger kommune som tjenesteleverandør vil idémodulen være en konkret idébank for videreutvikling av tjenester.

Organisering

Prosjektet ble ledet av Inventas med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Rogaland som samarbeidspartner, og mottok midler fra Norsk design- og arkitektursenters Designdrevet innovasjonsprogram (DIP).

USHT Rogaland bidro i gjennomføring av prosessens juridiske og etiske vurderinger og med tilgang til prosjektdeltakere fra Stavanger kommune, og sørger i tillegg for spredning av funnene til kommuner og øvrige nettverk.

Målgruppen som kvalitativt ble kartlagt var derfor eldre hjemmeboende tjenestemottakere, deres pårørende samt ansatte i hjemmesykepleien.