Romsonden skal ut på en reise til den minste og minst utforskede terrestriske planeten i vårt solsystem. Når den ankommer Merkur sent i 2025, vil den tåle temperaturer over 350°C og samle inn data i løpet av sitt ettårige nominelle oppdrag, med en mulig forlengelse på ett år.
Det ser ut som Merkur krymper, men hvorfor?
Med oppdraget vil forskerne prøve å finne svar på hvorfor dette skjer. BepiColombo's vitenskapsmissjon består av to separate romfartøy som vil kretse rundt planeten. De to satellittene vil studere overflaten og den indre sammensetningen av planeten, og Mio vil studere Merkurs magnetosfære, det vil si den regionen rundt rommet som er påvirket av magnetfeltet.
Med to romskip er BepiColombo et stort og kostbart oppdrag, en av 'hjørnesteinene' i ESAs langsiktige vitenskapsprogram. Oppdraget byr på enorme, men spennende utfordringer. Alle ESAs tidligere interplanetære oppdrag har vært til relativt kalde deler av solsystemet. BepiColombo er ESAs første erfaring med å sende et romfartøy til en region som er enda varmere enn Venus.
Det er bare det tredje oppdraget til Merkur noensinne. NASA har sendt to romfartøyer til Merkur tidligere: Mariner 10 passerte planeten tre ganger på 1970-tallet og MESSENGER gikk i bane fra 2011-2015. Forskere analyserer fremdeles MESSENGER-data i dag.
«The spacecraft arrives in the planned orbit in Dec. 2025, 7 years after launch» – ESA
7 års reise
Det vil ta BepiColombo mer enn syv år å komme til Merkur. Romsonden må ta en veldig kompleks rute som innebærer å komme tilbake forbi Jorden nesten to år etter at den ble lansert i 2018. Den vil også fly forbi Venus to ganger og Merkur seks ganger før den legger seg i banene i slutten av 2025.
Dramatiske temperaturendringer
BepiColombo vil oppleve Merkurs dramatiske temperaturendringer med temperaturer på 400 ° celsius på solsiden og -190° celsius og nattestid.
Alt på romfartøyet er designet for å beskytte det mot varme og stråling. Det samme gjelder spesielt elektronikken som har stor grad av redundans helt ned på binærnivå. Asker selskapet Bitvis som nå er en del av Inventas har vært delaktige i utviklingen av styresystemet til solcellepanelene. BepiColombo er det første av en serie styringssystemer som gradvis har blitt mer og mer avanserte fra generasjon til generasjon. Nyere generasjoner finnes bla i Solar Orbiter og JUICE.
Inventas har levert chip løsninger i romfart for et titalls prosjekter. Den egenutviklede rammeverket UVVM, som brukes for simulering og verifikasjon, er spesielt godt egnet for å gjøre automatisert testing av alle funksjoner i et chip design. Særdeles grundig gjennomtesting av funksjonalitet er viktig i alle romfartsprosjekter, men spesielt viktig når romsonden skal reise ut av jordas gravitasjonsfelt og nærmere sola. For at farkosten skal være tolerant for mye stråling benyttes en type teknologi som er fast og som ikke kan oppdateres etter utskytning.