Inktober er en kjent og kjær tradisjon for mange kreative sjeler. Normalt handler det om å forbedre ferdighetene og den grunnleggende egenskapen i håndtegning, gjennom daglige skisser i løpet av oktober. Det trenger ikke alltid bli vakkert, men du skal bli tryggere i din egen strek, slik at du oftere tyr til å visuelt formidle ideer og intensjoner med andre.
Men de siste årene har ikke bare håndskisser vært i fokus. Flere har også eksperimentert med generativ KI som en del av skisseprosessen, noe som gir en ny vri på den tradisjonelle utfordringen.
Ved å utforske hvordan teknologi kan forandre måten vi visualiserer og skaper på, åpner det seg spennende muligheter for å kombinere det beste fra to verdener: håndarbeid og teknologi.
Men kan KI-genererte skisser matche presisjonen og effektiviteten til tradisjonelle metoder som penn og papir?
Å bringe KI inn i skisseprosessen byr på nye muligheter. Tenk deg å se dine beste ideer formes til noe helt konkret, uten å måtte investere timer med tegning og skissering i forkant.
Det er litt som å ha en superhjelper som kan forvandle en enkel setning eller tanke til et visuelt mesterverk. Og ja, det kan være en skikkelig tidsbesparer og et godt verktøy for visualisering, spesielt når du prøver å kommunisere en idé til teamet ditt eller en kunde.
Men selv om KI kanskje kan effektivisere prosessen, ligger den virkelige utfordringen i å oversette personlige intensjoner og ideer, til et format kunstig intelligens kan forstå og gjenskape.
Men, det er et «men» til – og det er et stor «men». Det er nemlig noen fallgruver vi må passe på. Mens KI kan hjelpe til med å visualisere noe som ser fantastisk ut – på overflaten, vil det ofte mangle den ekte touchen av originalitet og innovasjon som ekte mennesker kan bringe til bordet.
Det er litt som å få servert en super fancy rett som smaker... vel, ganske generisk. KI-skisser kan gi inntrykk av å være mer ferdige og detaljerte enn de egentlig er, noe som kan lede oss til å overvurdere kvaliteten på en idé.
KI har nemlig en tendens til å lage varianter av det samme konseptet, uten å virkelig utforske de ulike veiene en idé kan ta. Det er litt som å gå på en rett linje når du egentlig vil utforske hele landskapet.
En annen utfordring med KI er hvordan den kan gi illusjonen av et ferdig produkt fra starten av. Dette kan sette videre kreativitet i en boks, siden du – og kundene dine – kan bli forledet til å tro at du allerede har funnet den beste løsningen.
Mange av utformingene som kommer fra KI mangler gjennomtenkte detaljer og er ofte ikke praktisk gjennomførbare i den virkelige verden. Dette påvirker hvordan vi ser på produktutviklingsløpet, da KI kan gi et skjevt bilde av hvor langt man faktisk har kommet i designprosessen.
Så, hva er dommen?
Å bruke KI i skisseprosessen kan være et nyttig og tidsbesparende trekk, spesielt når det gjelder å visualisere og kommunisere ideer raskt. Men, det er viktig å ikke miste kontakten med det tradisjonelle håndverket og den menneskelige kreativiteten som ligger i hjertet av alt vi gjør.
Med andre ord: Det er fortsatt plass til den gode gamle skisseblokka og en blyant i veska. Kanskje den beste måten å angripe den nye teknologien på, er å tenke at KI er en del av verktøykassen, men ikke hele verkstedet.
Så, mens vi eksperimenterer med KI og ser hva det kan gjøre for kreativiteten vår – la oss ikke glemme det magiske øyeblikket når en idé blir født på et stykke papir.
Det er der den virkelige magien skjer, ikke sant?